Stikkordarkiv: tips

Hva og hvordan

Den enkle forklaringen på hvordan man lager mjød er å røre ut honning i vann og tilsette gjær.

Men gjæren trenger ikke bare sukker for å leve, den trenger også andre næringsstoffer. Når man brygger øl, cider eller vin får den næring fra de andre ingrediensene, mens du i mjød må tilsette i pulverform. Heldigvis er slikt å få kjøpt i bryggebutikker.

Uansett er det viktigst å være nøye når det gjelder renhold. Gjær liker ikke konkurranse og bakterier betyr ulykke.

Du trenger ikke mjødurt for å kunne kalle det mjød. Men du kan tilsette hva du vil for å få smak og bitterhet. Selv liker jeg å gjøre det etter gjæring, men mange tilsetter også i gjæringskaret. Så er det bare å la fantasien sette grenser når det kommer til bær, frukt, urter eller det du finner utenfor husveggen.

Hvilken type honning du bruker er en smakssak. Honningcentralen har mye å velge i, fra den milde akasiehonningen til den kraftige lynghonningen. Og det er selvsagt lov å blande. Er du heldig har du kanskje en lokal birøkter. Det hender også at Honningcentralen kjører forbi og selger billige bøtter med flytende gull.

For å ta vare på honningen må den ikke kokes. Siden den er mettet på sukker setter det seg heller ikke bakterier på den. Tilsett heller honningen i vannet under nedkjølingen, når du kommer under 40 grader. Både smak og næringsstoffer tas da bedre vare på.

Hvor mye honning? Hvor sterk vil du ha mjøden? Et godt og nyttig verktøy er mjødkalkulatoren hos GotMead, men en generell pekepinn er 1 kg honning på 3 liter vann. Du vil da få en mjød på ca 10 %. Ta da også med i beregningen at 1 kg honning tar ca 6 dl med plass.

Alt etter hvor avansert og nøyaktig du vil være kan du måle sukkerinnholdet med en oechslevekt (utt: økselvekt), både før og etter gjæring. Det gjør det lettere å regne ut hva styrken blir.

Det er mange typer gjær å velge i, men også rene mjødgjær. Selv har jeg brukt både cider- og mjødgjær, uten at jeg merker noen forskjell på smak. Valget kommer mer an på hvor mye sukker den må spise. Blir også normalt godt drikkeklar et par uker etter flasking. Noen sverger til hetvinsgjær, andre til vanlig brødgjær, men med brødgjær må du også beregne lang lagringstid for å bli kvitt usmaken.

Er du en søtmons eller liker du mjøden litt tørrere? Med oechslevekten kan du se hvor søt mjøden er før du selv velger å avslutte gjæringen. Det er også mulig å la den gjære helt ut og deretter tilsette ekstra sukker. 0-6 i skalaen er tørr, 6-12 mellomsøt, 12-20 søt. Mer bitterhet fra smakstilsetningen krever gjerne også litt mer sødme for å veie opp. Men det beste er selvsagt å smake seg fram.

Med mindre du vil ha kullsyre kan du tilsette vinsvovling for å drepe gjæren før flasking. Lett tilgjengelig fra europris eller bryggebutikk. Også lurt for å ikke lage CO2-bomber av flaskene.

For å ha bedre kontroll før flasking kan mjøden tappes bort fra gjæren som har samlet seg i bunnen, over til en ny beholder. Personlig er det her jeg tilsetter smakene. Noen lar mjøden også stå på den andre beholderen i flere uker, slik at det blir enda mindre bunnfall når den endelig flaskes. For min del gjør jeg alt samme dag og tømmer heller forsiktig av flasken.

Melk fungerer for øvrig svært godt som etikettlim.