Hva og hvordan

Den enkle forklaringen på hvordan man lager mjød er å røre ut honning i vann og tilsette gjær. Noen basisting trenger du:
– Gjæringskar
– Gjærlås og propp
– Sanitering (starsan)
– Mjødgjær
– Gjærnæring (White labs kapsler)
– Honning(!)

Andre ting som er gode å ha:
– Vekt som kan måle 0,1 gram
– Hydrometer / oechslevekt og målerør
– Temperaturmåler
– Vintyv
– Vinsvovling
– Autohevert
– Flasker
– Korker
– Håndkorker/ korkemaskin

Gjær trenger ikke bare sukker for å leve, den trenger også andre næringsstoffer. Når man brygger øl, cider eller vin får den næring fra de andre ingrediensene, mens du i mjød må tilsette i pulverform. Heldigvis er slikt å få kjøpt i bryggebutikker, som feks kapsler laget av White labs.

Uansett er det viktigst å være nøye når det gjelder renhold. Gjær liker ikke konkurranse og bakterier betyr ulykke.

Du trenger ikke mjødurt for å kunne kalle det mjød. Men du kan tilsette hva du vil for å få smak og bitterhet, enten i gjæringskaret eller etter den er ferdig gjæret. Så er det bare å la fantasien sette grenser når det kommer til bær, frukt, krydder, urter eller det du finner utenfor husveggen.

Hvilken type honning du bruker er en smakssak. Honningcentralen har mye å velge i, fra den milde akasiehonningen til den kraftige røsslynghonningen. Og det er selvsagt lov å blande. Er du heldig har du kanskje en lokal birøkter. Det hender også at Honningcentralen kjører forbi og selger billige bøtter med flytende gull.

For å ta vare på honningen må den ikke kokes. Siden den er mettet på sukker setter det seg heller ikke bakterier på den. Tilsett heller honningen i vannet under nedkjølingen. Både smak og næringsstoffer tas da bedre vare på.

Hvor mye honning? Hvor sterk vil du ha mjøden? Et godt og nyttig verktøy er mjødkalkulatoren hos GotMead, men en generell pekepinn er 1 kg honning på 3 liter vann. Du vil da få en mjød på ca 10 %. Ta da også med i beregningen at 1 kg honning tar ca 6 dl med plass.

Det er mange typer gjær å velge i, men også ren mjødgjær. Selv har jeg brukt både cider- og mjødgjær, uten at jeg merker noen forskjell på smak. Valget kommer mer an på hvor mye sukker gjæren må spise. Noen sverger til champagne- eller hetvinsgjær, andre til vanlig brødgjær, men med brødgjær må du også beregne lang lagringstid for å bli kvitt usmaken.

Alt etter hvor avansert og nøyaktig du vil være kan du måle sukkerinnholdet med et hydrometer, både før, under og etter gjæring. Det gjør det lettere å regne ut hva styrken blir. En gravitasjon på 1.076 vil si 10 %. På 0 er den utgjæret.

En mjød uten tilsetninger skummer lite i gjæringskaret. Bruker du råhonning eller ingredienser med mye næring blir det også mer skum. Det som da er lurt er å sette på en blowoff-slange de første par dagene. Sparer deg for mye klissete oppvask.

Med mindre du vil ha kullsyre kan du tilsette vinsvovling før flasking, når gjæringen har gitt seg. Lett tilgjengelig fra europris eller bryggebutikk. Også lurt for å ikke lage CO2-bomber av flaskene. Svovlingen hjelper også mot oksidering under tapping og lagring.

For å gjøre mjøden klar og fin og mer eller mindre fri for partikler, kan man tilsette vinklaring (kieselsol og chitosan). Tilgjengelig fra nærmeste europris eller bryggebutikk.

Er du en søtmons eller liker du mjøden litt tørrere? Etter gjæringen kan du tilsette ekstra honning med litt vann. 1.000-1.006 i hydrometer-skalaen er tørr, 1.006-1.012 mellomsøt, 1.012-1.020(+) søt. Mer bitterhet fra smakstilsetningen krever gjerne også litt mer sødme for å veie opp.

For å ha bedre kontroll før flasking kan mjøden tappes bort fra gjær og annet som har samlet seg i bunnen, over til en ny beholder. Har du ikke smaksatt mjøden før / under gjæring kan du gjøre det nå.

Vil du ha kullsyre tilsetter du 6-7 gram honning pr liter. Kok den opp med litt vann og avkjøl før du blander i mjøden. Sett flaskene i romteperatur et par uker. Men du unngår faren for flaskebomber dersom du i stedet bruker CO2-utstyr / corneliusfat ved tapping.

Melk fungerer for øvrig svært godt som etikettlim.

Selv om tålmodighet er en dyd blir mjøden vanligvis godt drikkeklar et par uker etter flasking. Men som med annen vin blir den bedre ved lagring. Noen sverger også til 2 måneder per prosent.