Hva og hvordan

Den enkle forklaringen på hvordan man lager mjød er å røre ut honning i vann og tilsette gjær. Noen basisting trenger du:
– Gjæringskar
– Gjærlås
– Sanitering (starsan)
– Mjød/vingjær
– Gjærnæring (White labs kapsler)
– Honning

Andre ting som er gode å ha:
– Vekt som kan måle 0,1 gram
– Oechslevekt og målerør
– Temperaturmåler
– Vintyv
– Vinsvovling
– Autohevert
– Flasker
– Korker
– Håndkorker/ korkemaskin

Gjær trenger ikke bare sukker for å leve, den trenger også andre næringsstoffer. Når man brygger øl, cider eller vin får den næring fra de andre ingrediensene, mens du i mjød må tilsette i pulverform. Heldigvis er slikt å få kjøpt i bryggebutikker.

Uansett er det viktigst å være nøye når det gjelder renhold. Gjær liker ikke konkurranse og bakterier betyr ulykke.

Du trenger ikke mjødurt for å kunne kalle det mjød. Men du kan tilsette hva du vil for å få smak og bitterhet. Selv liker jeg å gjøre det etter gjæring, men mange tilsetter også i gjæringskaret. Så er det bare å la fantasien sette grenser når det kommer til bær, frukt, urter eller det du finner utenfor husveggen.

Hvilken type honning du bruker er en smakssak. Honningcentralen har mye å velge i, fra den milde akasiehonningen til den kraftige lynghonningen. Og det er selvsagt lov å blande. Er du heldig har du kanskje en lokal birøkter. Det hender også at Honningcentralen kjører forbi og selger billige bøtter med flytende gull.

For å ta vare på honningen må den ikke kokes. Siden den er mettet på sukker setter det seg heller ikke bakterier på den. Tilsett heller honningen i vannet under nedkjølingen, når det etter koking kommer under 30 grader. Både smak og næringsstoffer tas da bedre vare på.

Hvor mye honning? Hvor sterk vil du ha mjøden? Et godt og nyttig verktøy er mjødkalkulatoren hos GotMead, men en generell pekepinn er 1 kg honning på 3 liter vann. Du vil da få en mjød på ca 10 %. Ta da også med i beregningen at 1 kg honning tar ca 6 dl med plass.

Alt etter hvor avansert og nøyaktig du vil være kan du måle sukkerinnholdet med en oechslevekt (utt: økselvekt), både før og etter gjæring. Det gjør det lettere å regne ut hva styrken blir.

Det er mange typer gjær å velge i, men også rene mjødgjær. Selv har jeg brukt både cider- og mjødgjær, uten at jeg merker noen forskjell på smak. Valget kommer mer an på hvor mye sukker den må spise. Noen sverger til champagne- eller hetvinsgjær, andre til vanlig brødgjær, men med brødgjær må du også beregne lang lagringstid for å bli kvitt usmaken.

Er du en søtmons eller liker du mjøden litt tørrere? Med oechslevekten kan du se hvor søt mjøden er før du selv velger å avslutte gjæringen. Det er også mulig å la den gjære helt ut og deretter tilsette ekstra sukker. Det beste er selvsagt å smake seg fram. 0-6 i skalaen er tørr, 6-12 mellomsøt, 12-20(+) søt. Mer bitterhet fra smakstilsetningen krever gjerne også litt mer sødme for å veie opp.

Med mindre du vil ha kullsyre kan du tilsette vinsvovling før flasking, når gjæringen har gitt seg. Lett tilgjengelig fra europris eller bryggebutikk. Også lurt for å ikke lage CO2-bomber av flaskene.

For å gjøre mjøden klar og fin og mer eller mindre fri for partikler, kan man tilsette vinklaring (kieselsol og chitosan). Tilgjengelig fra nærmeste europris eller bryggebutikk.

Vil du ha kullsyre tilsetter du 5-6 gram sukker pr liter, gjerne løst opp og kokt i litt vann. Men du unngår faren for flaskebomber dersom du i stedet bruker CO2-utstyr / corneliusfat ved tapping.

For å ha bedre kontroll før flasking kan mjøden tappes bort fra gjær og annet som har samlet seg i bunnen, over til en ny beholder. Personlig er det oftest i den nye beholderen jeg tilsetter smakene.

Melk fungerer for øvrig svært godt som etikettlim.

Selv om tålmodighet er en dyd blir mjøden vanligvis godt drikkeklar et par uker etter flasking. Men som med annen vin blir den bedre ved lagring. Noen sverger også til 2 måneder per prosent.